Ukas oppfølger-krangel: Fatterns hevn

Nøkler. Hvorfor? Hvorfor kan man aldri legge dem på en fast plass?! Altså, visse nøkler finner alltid tilbake til sin faste plass, slik som bilnøkkelen og nøkkelosten (*ba dum tss*). Men andre bare nekter å innrette seg og finnes det egentlig noe mer frustrerende enn å lete etter nøkler når man har dårlig tid, er tissatrengt og forbanna? Ja, for selv om jeg er i godt humør når jeg starter, så tar det ikke mange sekundene før jeg fordømmer hele verden, hytter med neven og brøler ukvemsord mens jeg løper rundt som en oppspilt valp på jakt etter en godbit.

Og det mest irriterende av alt, er at jeg vet at det er frøkna som har ryddet dem bort. At ikke jeg kan få lov til å ha mitt kontrollerte kaos i fred? Ja vel, så blir det ryddig i hennes øyne, men det hjelper jo ikke meg! “Aaargh, Christina! Kan du drite i å rydde vekk tingene mine hele tiden! Nå finner jeg ikke de forbaskade nøklene!!”. Men får jeg noe svar? Pøh. Stille som i grava.

Jeg leter først på alle de mest opplagte stedene. Jobbveska, klesskapet, nøkkelskuffen, bilen, den andre bilen, garasjen, jobbveska igjen, samtlige jakker, bilen, nøkkelskuffen og jobbveska. Deretter blir jeg tvunget til å stoppe opp og tenke meg om. Jeg kommer på sist nøkkelen var i bruk og det er en god stund siden. Denne gangen er det nøkkelen til båten og den har jeg ikke brukt siden… Å shit, det er jo faktisk flere uker siden. Siden har ingen sett den. Håpet svinner som et nedbrent stearinlys.

I et siste desperat forsøk prøver jeg lykken på treningsrommet, eller hamsterrommet som vi kaller det. Rommet har stått ubrukt siden vi flyttet inn og av en eller annen grunn så lukter det hamster der inne. Hvilket er veldig merkelig med tanke på at vi verken har eller har hatt hamster. Jeg titter inn, men finner ingenting. Så går jeg ut i tv-stua og blikket sveiper raskt gjennom rommet. Ikke stort mer enn noen puter og den gamle treningsbagen min.

 

Hmmm… Treningsbagen? Du her? Ikke noe rart med det, for så vidt, helt til jeg gløtter på lokket.

HVA?! Du er jo full av gamle klær!” AHA! Kjerringa hadde altså ikke ryddet den vekk slik hun skrev i Ukas krangel


Bevis!

Argumentet som hun hadde vunnet alles hjerter med var bare et luftslott. Hun hadde rett og slett bløffet! Hun hadde kanskje stuet den vekk, men ikke ryddet vekk. Stooor forskjell! Å YES, tenkte jeg, endelig skal jeg få min hevn. Så mange kommentarer jeg har svart på denne uken med hodet senket. Så mange som har støttet denne taskenspilleren av en kjæreste, denne løgnens profet med posen full av urent mel.


Jaha ja, frøken bløffmaker, så denne er ryddet bort, ey?

“Nei jasså” roper jeg ut. Jeg vet at hun sitter i etasjen under og prater i telefonen med sin mor, så jeg gleder meg ekstra mye til å slippe bomben. Hun kan ikke ha hørt meg, så jeg roper igjen. “Haaaar’uuu sett?!” Fornedrelsen vil bringes frem i lyset med hennes mor som sjokkert vitne, uuuutmerket. En hel uke med blogg-kommentarer som “Uuuh, jeg heier på Mammahjerte. Stakkars dame, må rydde etter mannen sin”, “Go Mammahjerte, du er flink” og så videre. Men nå viser det seg altså, etter sååå mye ufortjent pepper, at det blir jeg som går seirende ut fra denne krangelen. Fatterns hevn er her! Timen for min oppstandelse har endelig kommet. Rettferdigheten skal seire! Muhahaha, my time to shine, bitch.

Jeg snur meg triumferende rundt for å gå ned og levere krangelens endelige knock-out upper cut. Men akkurat i det jeg snur meg for å gå, så ser jeg noe i sidesynet. Bare et lite glimt i periferien som får meg til å ta en ekstra titt. Og der, i det lille siderom på bagen, ser jeg noe rødt…

Oh no…

Båtnøkkelen.


Hupps!

“Hvaaa?!” ropes det fra underetasjen… Hun har hørt meg. Og jeg som hovmodig skulle gni det inn og vri det rundt. Nå blir jeg nødt til å fortelle sannheten om båtnøkkelen. Mens svigermutters hører på…

Nederlaget

er

totalt.

 

//god regntung drittsøndag til deg også 😛

Les også:
Del 1, ukas krangel: Treningsbagen
Min Historie (fra barnehater til pappahjerte)

36 kommentarer
    1. Wææhæhæ, mannfolk å nøkler altå!! Jeg har innført ei fin nøkkel-skål på kjøkkenet. Det skal nøklene ligge. Når jeg rydder rydder jeg nøklene dit. Finner han dem ikke der, er det_han_ som har rotet dem bort 😉
      Siste var nøkkelen til boden, sent på kvelden når vi skulle skifte dekk… fant dem til slutt i bokselomma hans på vaskerommet! “neei, jeg har ikke rota den bort. Jeg hengte den opp sist jeg brukte den”……..

    2. Lene: Aah yeah, sånt liker vi å høre! 😀
      Skal gjøre mitt ytterste for å holde på deg som leser og jeg starter derfor med en real high five! *Bæm*

    3. Nøkler er roten til alt det vonde… Hvertfall ofte.. Jeg er stadig på jakt etter mine egne nøkler og samboeren like oppgitt hver gang, spesielt siden jeg har innført en egen nøkkelskuff! Huff, da.. Det hjelper heller ikke at jeg er ganske så dårlig til å lete, så mens jeg springer rundt og banner, foreslår samboeren hvor nøklene kan være.. Dette er typisk oss:
      Meg: Faen, jeg finner ikke de jævla nøklene!! Nå kommer jeg for sent!!
      Han: har du sjekka jakka?
      Meg: jaaa, har nettopp sjekket den!!
      Han: så du i alle rom?
      Meg: ja, jeg så i alle rom, de er ikke der!!!
      Han: sjekket sekken?
      Meg: ja, men jeg brukte ikke sekken sist jeg låste meg inn!!
      Han: jeg fant de, de lå i jakka di… Høyre lomme.. (Ser på meg som jeg er en dust).
      Meg: eeh,jeg kjente kanskje ikke godt nok nedi? Du vet, sånn Anetteleting 😀
      Fryktelig irriterende, hvorfor mister man huet når man leter etter noe?
      Ellers er jeg både enig med deg og fruen, kommer an på hvem sitt rot det og hvor mye 😀 mitt rot blir en del av interiøret, har blant annet en køllebag liggende i gangen akkurat nå. Ligget det siden fredag, men jeg tråkket bare over 😀 dog kan jeg bli forbanna på samboeren som lar den svære hockeybagen stå i gangen, den er så stor at det er plass til meg x 2.. Pluss at den lukter vondt…
      Dobbelt moral lenge leve! 🙂

    4. interiorgirl1: Atter igjen, tusen takk O faste leser 🙂 Vurderer å få en enorm piercing som jeg kan henge alle nøklene mine på, så slipper jeg det problemet igjen 😉

    5. Anette: Haha! Anetteleting høres veldig likt ut som manneleting. Manneleting er typisk at man åpner opp en kjøkkenskuff, ser dumt ned i den og roper ut: Øøøøy, hvor er ostehøvværn?!

      Hørtes helt ufyselig ut å ha en egen køllebag liggende og slenge rundt i huset, men så ser jeg at vi snakker om en hockeyspiller og da er det plutselig helt greit igjen.

      Ah sukk, min hockeykarriere husker jeg godt. Spilte vel én kamp. Fikk skikkelig gjennombrudd, skøyta meg halvt i hjel, gikk for skudd, snublet, pucket gikk i stanga, jeg gikk i nettet… Karriere slutt. 😀 #vonbrotenbarndom

    6. Her er vi like surrete med nøkler begge, gubben har kanskje litt meir kontroll enn eg fordi eg finner aldri nøklene oppi veska mi. Der oppi skulle en tru det var en verden på lik linje med Narnia for kommer nøklene i veska er dei søkk vekk og eg må tømme alt utover gulvet for å finne dei tilbake (og du kan tru det er mykje rart som kommer fram i lyset på en slik vesketømmerunde…)
      …gubben sine nøkler ha fast plass i lomma eller i bilen, dei rikker seg ikkje så langt utenom det.

    7. Oppdaget bloggen din igår og må si det er herlig lesing:-) mange kjente situasjoner, når det gjelder “manneleting” kaller jeg det “manneøyne” og de fungerer rett og slett ikke like godt som dameøynene;-)

    8. FruReinfjell: Tøft, velkommen skal du være! 🙂 Her er vi en stor vennegjeng som koser oss med high fives og lettbeint humor, så jeg håper du fortsetter å henge ut her.

      “Manneøyne” altså, noen burde skrive en avhandling om det. Vurderer sterkt å si opp jobben og skrive en doktorgrad om det 😛 haha

    9. Echs: Å fyf… damer og de enoooorme veskene. Hva er greia?! Og hvis vi spør om dere kan ha plass til en ørliten tyggispakke for oss, så er det helt sjanseløst. Hakke plass. Men veska er større enn at du hadde fått den med på et Ryanair-fly da… snodig, veldig snodig 😛

    10. Bare si fra, jeg kan definitivt bidra der, bor ilag med tre menn ( eller gutter, alt etter hvilket øye du ser med) så her har jeg erfaring:-)

    11. Er nok det samme, men høres mye bedre ut med Anetteleting 😉 er nesten sikker på at enkelte ting blir usynlige når jeg leter, for det jeg leter etter ligger alltid der jeg har lett.. Jeg fikk faktisk en sånn nøkkelfinner duppedings til jul, men funker jo dårlig når du roter bort søkeren og.. Håpløst…
      Haha, bag med innebandykøller 😉 og siden den er min, lukter den ikke like vondt som samboeren sin hockeybag.. Heldigvis…
      Aiai, ikke alle er født til å bli hockeyspiller 😉

    12. Haha! Nok et genialt innlegg. er ikke bare solgt, skal sjekke bloggen hver dag! Kjenner meg igjen i flere av innleggene. Fantastisk:D Virker som du og mammahjerte har det veldig gøy også:)

    13. Iselin: Haha, sweet! 😀 Jepp, vi har det rett så bra faktisk, et klassisk radarpar om jeg får si det selv 😛
      Utrolig hyggelig om du svinser innom bloggen hver dag, men bare så du er advart så kommer ikke innlegg oftere enn ca. annenhver dag. Men en god ting kan jo ikke leses for ofte, thihi 😛
      Goood ny uke være hilset!

    14. Haha, vi har faktisk et “marsvinrommet!” Men der bor det faktisk et par marsvin også… 🙂
      Lykke til med videre “hevn” 😛

    15. Hevnidé: Bruk det faktum at du er mann og trolig har tilgang til verktøy. (Hvilken kvinne liker ikke en mann som vet å bruke verktøyet sitt?) Spikre fast det du trenger, da vet du hvor det er… Og det er lett å finne det.:)

    16. oline k: Haha! 😀 Oh yes, midt blant alle dine favorittblogger om tyggisparfyme, håndball og hester, finner du plutselig din egen onkel 😛 Skal gjøre mitt ytterste for å ikke gjøre deg flau 😉

    17. Muttern: Hmmm, muttern. Spør deg selv: Tror du jeg ville husket en sånn bok? Neppe 😛 Mitt sterkeste minne fra barndommen var den dagen jeg ble 18 år og kom hjem til et hus som luktet som Vinsjan på Kaia… 😉 haha

    18. Kristian: Ooooh, jeg liker det! Men dude, du vet like godt som meg at hvis man setter hardt mot hardt mot en kvinne, så taper man hver gang 😉 Og da står man der med lua i hånda og alle sine eiendeler spikret opp etter vegga. Nå fikk jeg faktisk godkjent noe så spektakulært og fantastisk uventet her i helgen, at jeg blir nødt til å blogge om det senere 😉 (uuuuh teaser, eldste trikset i boka)

    19. Kristin: Tusen takk, Kristin! 🙂 Tenkte jeg skulle skrive “Takk det samme”, men så har du jo ikke registert noen blogg, sånn atte… da nøyer jeg meg med å si at du er helt rå på håret i dag. Funker så bra med den gensern!

    20. Blir bare i godt humør av de sjarmerende innleggene deine!! Er så mange mammablogger som skriver om det perfekte liv som småbarnsmødre, veldig kjekt med en mannlig kontrast blandt det hele- du er helt rå! 🙂

    21. Haha, innser at jeg og sambo nok har misforstått noe, her i huset er det han som rydder mest mens jeg, særlig i ekamens og oppgavetider ikke husker på at jeg har brukt ting og slipper dem der jeg står. Selv om han rydder og ordner, klarer han likevel å rote bort at mulig; nøkler, kortholder etc. Så han rydder rotet mitt, mens jeg har system i rotet hans, eller noe sånn…
      Jeg er veldig lite småbarnsentusiast, men dette var likevel en fantastisk festlig blogg jeg nok kommer til å følge =)

    22. forbedringspotensiale: Haha, jøss der kan du se. Det er godt vi er forskjellig, sa mannen til apen og gikk en tur på loftet.

      Men du, det er absolutt ikke noe krav om å være småbarnsentusiast for å henge ut her på bloggen, men du må nok være litt over middels interessert i flåsete uttalelser, lettbeint humor og sleivspark 🙂

    23. Uffda…ikke noe god hevn på deg nei, men artig skrevet da :-). Men litt hevn kunne du kanskje få?? Baggen var jo ikke ryddet vekk var den vel??

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg