I dag skjedde det noe veldig rart, som fikk meg til å innse at klokka tikker og tiden flyr. Jeg er både overrasket, sjokkert og en anelse stolt.
Du tenker kanskje, “å så søtt, dette handler selvfølgelig om den lille sønnens nye fremskritt, at han har vokst en centimeter eller at favorittlua ikke passer lenger”.
Nei dessverre, det handler faktisk om meg. Om min reise fra ungdom til mann.
Om at jeg er i ferd med å bli eldre, noe som noen ganger er litt fint, andre ganger litt forvirrende. Det innså jeg vel egentlig først i dag. I dag fikk jeg nemlig virkelighetens opplysende dør slengt rett i pannebrasken. Jeg fikk det man på godt norsk kaller en “reality check”. Så hva skjedde, sier du?
Miley Cyrus.
(Bildet er lånt av Nettavisen)
Jeg er jo en markedsføringens mann, så jeg vet verdien av god PR, derfor har jeg ikke latt meg påvirke av alle hennes sprell og hyss i det siste, men viftet det bort som god PR. Dette er også grunnen til at jeg så langt har synes hennes siste låt “Wrecking Ball” har vært en relativt ålreit radiohit uten å tenke mer over alt praten om musikkvideoen. Det var inntil i dag.
Har du ikke sett musikkvideoen? La meg gi deg et raskt sammendrag:
Miley sliter tilsynelatende med kjærlighetssorg og takler disse følelsene heller dårlig. Etter 10 sekunder med nærbilde av en Frøken Cyrus som desperat prøver å presse frem en tåre, følger 3 minutter med Miley som sleiker på en slegge (ja du leste riktig), ligger og bretter seg ut på bakken i en hvit sloggi, og selvfølgelig rir kliss naken på en “wrecking ball”. Som man jo gjør når man har kjærlighetssorg.
(Bildet er lånt av Nettavisen)
Og her kommer det overraskende, for nå hadde du sikkert tenkt at jeg kom til å rakke ned på Miley og alt hun gjør, men neida. Jeg er fortsatt innforstått med at dette er et godt gammeldags PR-stunt, det er bare det atte: Det biter ikke på meg. Og da mener jeg selvfølgelig all nakenheten og de meget lite tildekte seksuelle fremstøtene i videoen. Jeg hadde tenkt til å kalle det “undertoner”, men det ville vært å overdrive noe ganske saftig. For typ 10 år siden ville denne videoen helt sikkert gjort meg så våryr at jeg hadde blitt som Odin, bikkja til min bror Christer, den gangen min Cavalier-tispe Olivia hadde løpetid og Odin ble så overtent og gira at han rett og slett bare kastet opp. (Red. anm. Det er faktisk helt sant. Han sto og peip og var helt fra seg i 10 minutter, før han til slutt kastet opp og ga opp).
Men det er da jeg innser at jeg helt sikkert må ha blitt eldre. Et eller annet sted i tidsrommet 1997-2013 må den rotløse ungdommen i meg ha pakket sakene og flyttet til en annen kropp. Kan det ha vært da jeg ble far? Ikke umulig faktisk. Jeg tror kanskje å overvære en fødsel kan ha noe med dette å gjøre (Les også: 15 tips til far på fødestua). For etter den dagen har jeg liksom fått et litt annet forhold til kvinnekroppen. Kanskje kan det forklare hvorfor jeg heller vil sitte og skrattle av menstruasjonshumoren til Tusvik & Tønne, fremfor å se en amerikansk tenåring skjende hageredskaper?
(Bildet er lånt av Nettavisen)
Jeg hadde egentlig trodd at jeg var typen som ville syntes en ridende Miley til metallkule skulle være sexy, men så… nei. Det blir liksom så altfor mye, så veldig desperat a gitt. Om det er noe jeg får lyst på i den videoen der, så er det den slegga hun slafser på, for den kunne jeg faktisk hatt bruk for.
Ved nærmere ettertanke, så hadde Miley faktisk hatt større sjanse på meg, hvis hun hadde laget en musikkvideo der hun står på kjøkkenet og lager barnemat eller rir på en tv-skjerm som viser en episode av Små Poteter. Få på deg noen klær, kle deg ut som et tacoskjell som kommer dansende mot meg. Da snakker vi! Men å ligge i bare sloggien og sleike på bruksredskaper fra boden? Nei takk. Ellers takk altså, jeg bare…
Jeg har blitt voksen nå. Jeg er er rett og slett for gammel for deg. Er jeg for gammel for å gå rundt på åpen gate og synge med påfallende gebrokken norsk:
“Krølla femtilapp yooooo” eller “Trodde du skulle få ligge med Kaaaveh”? Nix!
Er jeg for gammel for å tenne på lettkledd og skjødesløs omgang med verktøy? Tydeligvis.
Jeg er fryktelig lei for det Miley, men… sukk… det er slutt. Det er ikke bare deg, for det er så absolutt deg, men det er også meg. Jeg er ikke lenger den keitete lille kåtsekken av en kvisefjortis jeg trodde jeg fortsatt var. Jeg har blitt voksen nå.
(Lik hvis du liker og følg Pappahjerte på facebook)
Jeg fikk den samme opplevelsen da jeg skrudde fra P3 til P1 og begynte å lytte til de som snakket – ikke de som spilte. Da innså jeg at jeg var voksen. (Riktignok med flere års tilbakefall til rollespill – slike med monstre, ikke med pene damer i sykepleieruniformer…)
Kristian: Haha, P1 er ok, men den dagen man plutselig nyter P2 i lange drag, da er det på tide å dra i håndbrekket 😉 Men ja, denne P1 vs P3-debatten har jeg tatt med meg selv et par ganger også, men faller alltid tilbake på P3 (bortsett fra i bilen på vei hjem fra jobb. Hæler ikke de “Verdens rikeste land”-gutta, så da blir det RR eller Tusvik & Tønne på Podcast 😉 )
Når det gjelder rollespill, så skal man alltid velge monstre fremfor sykepleiere 😉 Fysj, sånt sexy rollespill høres bare så uhorvelig kleint ut 🙂