hits

Janteloven - en folkefiende

Siden jeg nylig har slått et slag for vordende fedre, så tenkte jeg at det var på tide å ta et lite skritt ut av papparollen og se på noe annet. Noe som kanskje er like viktig, om ikke viktigere. En del av folkesjela. Dette er mitt åpenhjertige innlegg om janteloven.

(Hvis du allerede nå tenker: "Å nei, kommer dette til å bli et langt innlegg med et fjåsete skråblikk på livet?", så kan jeg bekrefte det med det samme. Hvis du derimot liker den type ting, vel mister/misterinne, gå og hente deg en kopp med rooiboos. På tide å skli på seg dynetøflene og nyte et lite avbrekk.)

Vi kjenner den så godt. Merker det brenner i nakken hver gang vi kommer først i en konkurranse eller vinner en fjong flaske vin på kontorets vinlotteri. Misunnelsen. Sjalusien. Hvem i helvete tror du at du er? Komme her og stikke av gårde med en kjip flaske J.P Chenet og den boksen med tørre ritzkjeks som jeg hadde så lyst på?! Tror du kanskje du er noe bedre enn meg bare fordi du løper 100-metern som om du skulle hatt en far fra Jamaica?

Hva er janteloven?

Jeg har lenge tenkt at janteloven er noe sørgelige greier. Det er et slags begrensende stempel vi brennmerker oss med. Det er et selvforminskende mantra. Det er en felles frykt for at den som strekker seg etter stjernene vil kaste en gedigen skygge på resten. Det er en råtten valgkrets, en dømmende bør å bære, et forhåndstapt valg. Det er korken som hindrer brusen fra å bruse over. Det er en storebror som forteller deg at du er liten. Det er sjalusiens forsmådde lillebror og misunnelsens svaksynte lillesøster. Det er et felles løfte om å aldri være så flinke at andres bragder ser ut som middelmådighet. Det er en form for underbevisst kommunisme. Det er bortimot det mest erkenorske en kan komme over. Det er en del av folkesjela.

Jeg har vel alltid narret meg selv til å tro at dette var smålighet som var langt under meg. Men så slo det meg her for snart to uker siden. Jeg satt nemlig hjemme og bedrev en av mine favorittaktiviteter: Tacofredag. Premiere på ny sesong av Idol og jeg var hektet ved første vaklende stemme som ble sendt slukøret ut igjen. Men jeg la også merke til en annen ting: Jeg kunne ikke fordra Tone Damli! Måten hun prater, ter seg og kler seg. Der satt jeg i min sørgelige grå joggebukse og utvaskede Sommeråpent t-skjorte og tenkte: "Jasså ja, så hvem er hun til å sitte der med sin perfekte sminke, sin sjarmerende dialekt, sin kule klesstil, sitt overraskende vampete hår, sine smilende øyne og sitt blendende smil, og si nøyaktig de samme tingene jeg også ville sagt til disse håpefulle unge talentene?! Ååå, se på meg a! Se så pen jeg er a!"

Der har'u meg lissåm

En erkjennelse ser dagens lys

Det var da jeg innså at smertegrensen min hva gjelder jantelov toppet seg ved Tone Damli. Det eneste jeg egentlig har imot henne er at hun er pen og at hun har lykkes. Og hvis ikke det er patetisk, nei da vet ikke jeg. Heldigvis har jeg nå tatt tak i det og endret syn på henne. Tone, du er kjempeflink. Jeg tror kanskje jeg var litt sur på deg fordi jeg en gang for rundt 10 år siden mente at du seilet litt for langt på utseendet i Idol, men så innser jeg først nå at det bare er min egen barnslige oppfatning. Du er ålreit du, det var jeg som var teit. Og til deg Jo Nesbø, beklager at jeg har sagt til dels teite saker om deg oppigjennom. Det er ikke fordi jeg egentlig synes bøkene dine er "så som så" eller at jeg synes at " plottet er vel egentlig det samme, bare bytt storby og drapsvåpen, enkel oppskrift det". Det er bare fordi jeg har hatt så inderlig lyst til å gi ut en krimbok selv og synes vel det var urettferdig at du skulle være så flink da. Men vettu, jeg synes du er et bemerkelsesverdig dyktig multitalent og din suksess i utlandet gjør meg en anelse stolt. Og de av bøkene dine jeg har lest, har jeg elsket (i smug).

Med denne søte valpen, regner jeg med å være tilgitt for alltid

Nå vet jeg ikke helt hvorfor jeg har vært så hard mot Tone, for jeg har aldri hatt noe ønske om å være pen, synge vakkert eller ligge med Aksel Hennie, men kanskje er janteloven hardere mot damer? Man hører jo til stadighet om hvor mange unge jenter som mobber og plager hverandre i mye større grad enn med gutta. Neimen om jeg vet, og med mindre et eller annet spesielt sært tverssoversløyfe-forbund på Blindern kunne tenke seg å donere rikelig med forskningsressurser, vil jeg nok aldri heller bli helt klok på det. Det jeg derimot vet er at min jantelov er langt mer tilgivende hva gjelder menn enn kvinner. Ta Stian Blipp for eksempel. Han er en rådyktig programleder, han var kjempeflink i p3 og han er en spesielt vakker mann. Jeg tror det er lov å si det, når man har passert 30? Jeg husker da jeg var yngre, så kunne en gutt ikke en gang si om han synes en annen gutt så ut som en likandes fyr eller som en bøtte dritt, men nå er vi heldigvis voksne. Om noe, så har jeg en aldri så liten man crush på herr Blipp (jeg mener: se på'n a!), men drar jeg ham ned i søla med janteloven av den grunn? Å nei du, her skal det ikke jantes noen lov!

ma herooo <3

Skal vi prøve å oppsummere her da, gamle Pete?

Så hvor vil jeg egentlig med alt dette. Jeg tror jeg vil noe så rart som å prøve å få deg til å tenke over hvorfor og når du bruker janteloven mot andre? Hvorfor gidder du å logge deg inn på VGs kommentarfelt og skrive "Fy f*** for en idiot han derre Røkke, hvem i hel**** tror han at han er, som betaler 100 000 kroner for et par krokodillesko?!"

Hvis Røkke har lyst til det og det er lov å både lage og gå med disse skoene… hva er problemet? Er det egentlig Røkke som er problemet her eller er det fordi du mener at han på en meget indirekte måte sier "Se her Mr. Adidas-sandaler fra 1998, se hva jeg har a! Stick that in your pipe and smoke it!". Med mindre man er lidenskapelig opptatt av sko, krokodiller eller den generelle velværen blant Røkkes tær, kan man ikke bare anerkjenne at skoene var raffe som pokker, gi tommel opp og komme seg videre? Jeg tror jeg ønsker at mitt/mine barn skal vokse opp i et Norge der det er allment akseptert å ha store drømmer og at man ikke automatisk blir kastet ut i kulda hvis man skulle være så heldig å klare å gjennomføre drømmen. Er det ikke det vi hører fra artister og amerikanere hele dagen uansett da?

Her kommer moralen, samt en liten oppfordring for å "sweeten the deal". Jeg lærte av en sjef jeg hadde i en tidligere jobb at man ikke skal være redd for å skryte av seg selv. Det rådet har jeg klart å følge ved noen få anledninger, men i et land som Norge kan det også være en hard pille å svelge for mange. Selvskryt er bortimot det verste vi vet og det er trist. Man vil jo ikke skryte for å si at man er bedre enn andre, man vil jo skryte for å si at "dette er jeg god på, er du ikke glad på mine vegne?", men denne retten frarøver vi altså hverandre. Når er sist du egentlig turte å si til noen: "Vettu hva, dette og dette er jeg faktisk dritgod til!". Så derfor, her er et forslag: Hvis du vil, kan du skryte til meg! :) Send meg en e-post, si det til meg på gata, send et brev eller gjør hva pokker du vil. Det er ikke så farlig om noen hører det og jeg har ikke tenkt til å gi deg noe annet enn en tommel opp og si "Så jævlig bra for deg, kompis!".

For vettu hva? Det er ikke så farlig å skryte. Det er godt. Det er deilig å kunne erkjenne overfor andre at man er god på noe. Jeg er for eksempel veldig god på å si ord baklengs. Det er en banal ting å skryte av, men det er en start. Tør å si til deg selv at du er god på noe, for det er du helt sikkert. Og hvis du virkelig ikke har en eneste ting du kan skryte av, ikke en ørliten ting her i livet som du kan, vel, da kan jeg love deg at du er den eneste i verden! Det gjør deg ganske unik og det er vel noe å skryte av bare det? Nå kjenner jeg at jeg må legge på, før dette plutselig går over til å bli Alkymisten. Min kjære venn, du er helt rå. Husk det.

High five, kompis!

 

(Lik hvis du liker og sjekk også ut Pappahjerte på facebook)

33 kommentarer

Du er så god Peter! Takk for at du sier dette, for jeg er så inni granskauen lei av å mase om det hele tiden og føle at få eller ingen tør å stå opp sammen med meg og si: vettu, jeg er faktisk flink til noe! Eller bare: jeg er god nok som jeg er!
Skrev litt om dette i et blogginnlegg som heter "Yay for my body!" og jeg har fått mye positiv respons, og så var det selvfølgelig noen stakkars sjeler som bare ikke klarer å se på meg lenger fordi det var så grusomt av meg å si at jeg digger kroppen min akkurat som den er og er stolt av den...
nei det ble for sterkt for noen *sukk* triste saker.

Hvorfor tror folk at vi liksom blir mindre flinke av at andre folk er flinke?? Hvorfor føler folk at hvis en mann syns han selv er kjekk og viser at han er fornøyd med seg selv, så betyr det automatisk at "han må syns han er kjekkere enn ALLE i hele verden og resten av mannfolka er schthøgge. -ergo han er en drittsekk og vi har full rett til å disse ham" Skjønner ikke den ligninga helt?

Anyways: Jeg er en dødsbra venninne og en hardtarbeidende mamma. Og så er jeg seriøst driiiitgod på å lage cappuccino og latte, så det er bare å stikke innom på en kopp hvis du er i Berlin ;)

Kjempe bra!:) læs kvart innlegg du skriv, for får jo mail. Har også stemt, lykke til!:)
Har egentli alltid følt at det har vårre rart å ekkelt å skryt av sæ sjøl. Men når æ læs innlegge dett, så blir det ei heilt annja følelse! Så her: æ e faktisk ein go handballkeeper og danser:) nå som æ har holt på me sia æ har vårre lita. Så der kom d..:)
Hilsen Bente B, som også followe dæ på instagram som benteeb;)

Og, e veldig flenk me onga, for har vårre barnevakt ofte i maange år. Got to love your blog!:)

Tusen takk for en særdeles hyggelig kommentar! Skal jammen meg bli fast leser her også, har lest gjennom mye her nå og føler dette er my cup uf tea!
Ha en flott dag :)

Men heey, ser man det! Velkommen velkommen, sitt ned, ta deg en kopp te. Det var hyggelig å høre! Da får jeg bare si som Humphrey Bogart sa i Casablanca (som jeg faktisk så forrige uke):
Louie, I think this is the beginning of a beautiful friendship.
:D

Hell yeah! Tommel opp! ;)

Og der kom det nok en bra betraktning fra Pappahjerte. Godt å høre at du reflekterer over saken og erkjenner at du egentlig ikke er noe bedre enn oss andre ;) Men en ting jeg ser at du er god på er å formidle ting på en morsom og fengende måte......resten får andre uttale seg om ;)
Men jeg vil bare slenge på hva jeg er god på (og som jeg faktisk har blitt flink til å si høyt). JEG ER GOD I JOBBEN MIN! Og jeg har en av Norges beste og viktigste jobber, jeg er nemlig barne-og ungdomsarbeider i en barnehage. Tenk jeg får lov til å passe andre sine skatter! Fantastisk. Og jeg tok fagbrevet da jeg var 49 år....hvis ikke det er noe å skryte av så vet ikke jeg. Jeg får stadig bekreftelse på at jeg gjør en god jobb, for jeg jobber for verdens beste og ærligste "sjefer"! Når man blir møtt av armer rundt halsen og en god klem....eller som i dag:En liten gutt sa til meg: Jeg er glad i deg, du er søt, du er snill. Hvem smelter ikke da? <3 Derfor så vet jeg, og tør si: Jeg ruler i jobben min! Ha en flott og selvskrytende aften :)

Randi Sundmark Sagvolden

Randi Sundmark Sagvolden

Liker det jeg leser!! :) Du er stemt på, forresten. Good luck!!

Marita Ovidie

Marita Ovidie

Sinnsykt bra !! Stemmer på deg :))

Du er stemt på for ørten år siden, og dette var et flott innlegg :-) Som alltid.

Digga, digga, digga dette innlegget! STÅ på! Herregud, så bra. Stemt har jeg gjort og! Helmax, esse.

-NA, nymfoman sexblogger.

Haters going to hate, ikke mye å gjøre med det enn å gi dem den midterste fingeren, og fortsette med hodet hevet =).

Takker, bukker og neier :)

Takk sann! Liker at du fikk ristet av deg litt frustrasjon her, akkurat den reaksjonen jeg hadde håpet på :)

Og ikke minst at du har lagt til selvskryt! Føltes ikke det digg? Oh yeah! Vi tar absolutt i mot tilbudet om kaffe, så hvis turen skulle gå til Berling så legger jeg inn bestilling på en stor cappucccino (måtte google det ass), en caffè latte med usøtet soyamelk og en stor kakao med ekstra krem ;)

Men jøss, ingen viderelinking på innlegget "yay for my body"? Makan til ydmykhet :P

Se det var et realt råd fra livets skole! Æ like ;)

Ah bra jobba Bente! Liker skrytingen :) Det rare med litt skryting er jo at hvis det gjøres riktig, så fremstår man ikke blærete, bare mer interessant. Nå vet jeg plutselig at du er en habil håndballkeeper og det må da være mye bedre å få sagt det med en gang, enn å måtte spørre og grave når man blir kjent med noen. Skryting altså, det er undervurdert ;) Jeg var for øvrig en relativt middelmådig høyreving en gang i tiden ;)

Ah, så det er du som er benteeb! Kult at du du ble med over til Instagram også :)

Ja, det e sant:) nice, morro med handball! Og gratuleree med ein go andre plass! :) synd det ikke vart første, for det fortjene du. Men andre e også bra!
Jepp, e mæ d vettu :) må jo follow dæ, du e bare hæli! Å ongen din e nydelig :)

Tusen takk Gro Kari, for en helt fantastisk kommentar! :) Jeg digger at du er stolt av jobben din og det har du all grunn til å være! Fagbrev som 49-åring er sprekt :) Tommel opp!

"Jeg ruler i jobben min" er min favorittsetning for dagen :D

Jeg må bare få sagt at jeg syns du har mange gode refleksjoner og at jeg langt på vei er enig med deg, selv om jeg tror det er mye mer nyansert enn som så når det kommer til dette som du kaller jantelov. Jeg tror at menneskers behov for å "trykke andre ned for selv å føle seg på topp" handler mye om lav selvfølelse, som jo er vår nye epidemi her til lands - ved siden av jantelovens motsats: narsissisme! Jeg tror at vi skal være forsiktige med å dra alle over èn kam når det kommer til jantelov, sjalusi og misunnelse. Jeg mener at det er mange nyanser her og det blir vanskelig å sammenligne Jo Nesbøe og Tone Damlie Aaberge. Altså kan jeg ikke snakke om det I generelle vendinger fordi jeg mener at det handler om forskjellige problemstillinger og årsaker.

Jeg tror at mye av den såkalte sjalusien mange utsondrer egentlig er misforstått/uuttalt misnøye med samfunnets krav og forventninger til hvordan man skal se ut og fremstå, og en indre protest mot slike overfladiske verdier. De fleste av oss vet innerst inne at det faktisk er innsiden som teller - selv om det kan se ut til at samfunnet vårt helt har glemt det. Dermed blir vi I stadig større grad avhengige av å tenke selv. Slikt preger jo ingen førstesider, det er ikke sånt som får folk til å kjøpe aviser, magasiner eller klær.Jeg personlig mener media har en stor del av skylden for dette, når de daglig reklamerer for hvilke verdier som er de virkelig viktige I vårt samfunn idag, som at man har en slank og veltrent kropp, er vakker, sexy, brun og ikke har rynker, celulitter, kviser, hengepupper, hengerumpe, bollemage eller bollekinn - om du er bollehue har ikke så mye å si, så lenge man innehar de førstnevnte ytre kvalitetene. Dessverre tror jeg at du har rett I at Tone seilte (seiler..) litt vel langt på sine ytre kvaliteter og slikt legger folk merke til, fordi det provoserer. Vi vet jo at det er feil, usunt, unaturlig. Tone er et spesielt dårlig forbilde for unge jenter. Hun er samfunnets konsekvens, malen på den perfekte konstruerte kvinnen. Jeg vil fortsette å si min mening om henne til krampa tar meg - helt uten at det handler om hverken jantelov eller sjalusi, men om det som I mine øyne er hva jeg ser på som usunt og ødeleggende for våre unge og vårt samfunn. Jeg håper flere med meg er I stand til å se forskjellen.
Takk for meg, og keep up the good work med morsom blogg :)

Hei, jeg kom over bloggen din via Pia, grattis til deg også med en andreplass!

Re. janteloven, så var det tre ting som slo meg med innlegge ditt:
1. Jeg tenker på janteloven som en kulturell greie (i nær slekt med bygdedyret), heller enn en rent individuell greie. Den er i språkdrakt kollektiv -"du skal ikke tro at du vet noe mer enn OSS". Ja, janteloven er relatert til misunnelse (som er det jeg ville kalle dine følelser for Tone), men i større grad en pris man betaler i et egalitært samfunn som Norge, hvor alle helst skal være like.
2. Kvinner vil slåes hardere ned på av janteloven fordi det strider mot tradisjonelle norske kjønnsrollemønstre at kvinner skryter av seg selv, enda mer enn om en mann gjør det samme. Tenker at dine reaksjoner er en nokså typisk illustrasjon av dette! Assertive man - leadership potential, assertive woman - bossy cow.
3. Ja til å skryte av seg selv! Dessverre tror jeg ikke janteloven kommer til å gi seg fordi om det blir mer akseptabelt å kjøre SUV og gå med dyre sko (jeg bor i Stavanger og kan ikke akkurat si at folk er tilbakeholdne med sånt her i byen). Den kommer til å gi seg når vi gir opp håpet om at vi skal være en homogen liten nasjon av akkurat like rike / fattige -dvs. når vi aksepterer at Norge går i møte en fremtid med større grad av økonomiske og etiske skillelinjer i samfunnet. Hvis vi vil det da. For noen folk kan det bli en høy pris å betale.

Jeg syns du skriver bra forresten, og rett fra hjertet!

Hei Ingvild! Tenker det var deilig å få lesset av seg den regla der? :) Du har mange veldig gode poeng her og jeg skriver gjerne under på oppropet. Hvis du har lest flere av mine innlegg, så vil du se at de er særdeles skråblikkpreget, så ta ikke hvert ord jeg skriver for ordrett lov å regne. Jeg liker at du skriver at hun er samfunnets konsekvens og det tror jeg du har mye rett i, men mitt poeng var vel egentlig bare det at jeg i hvert fall ikke skal dømme henne nord og ned bare fordi hun er pen. Hva gjelder hennes rolle som forbilde etc blir en annen debatt ja, det var vel heller mitt forhold til jantelov og den slags som var grunntanken for innlegget. Og om det går an å sammenligne Jo Nesbø og Tone Damli? Lett som en plett! Jeg forbeholder meg retten til å sammenlgne Josef Stalin og Lene Marlin hvis jeg må :P Sier som Bjørn jeg: Stå på, Ingvild! :)

Takk for tilbakemelding :) Jeg forstår at det ikke var en samfunnsdebatt du la opp til ved å dele dette innlegget, og hvis poenget mitt kokte bort i kålen for noen, så var altså poenget at folk ofte roper jantelov når det slettes ikke dreier seg om misunnelse. Vi må ikke være så redde for å bli oppfattet som smålige og misunnelige at vi blir redde for å være kritiske. Jeg skrev også at JEG ikke kan snakke om Tone & Jo i generelle vendinger fordi JEG mener det er ulike problemstillinger og årsaker, og det er selvfølgelig pga min verdensoppfatning. Hva du velger å skrive og mene om den saken er selvfølgelig opp til deg. Ellers så vil jeg si at jeg har lest flere av dine innlegg og jeg syns at bloggen din er veldig bra! Stå på, du og :)

(y) :*

Hah, da er jeg med. Trodde du skrev "JEG" fordi du egentlig mente DU, men ville være litt pyntelig på kritikken og pakke det inn i bomull ;) Og det hadde vært helt greit! Jeg forventer at folk er uenige med meg, så hvis du føler for å tale meg midt i mot er det bare å gå for gull :)

Skjønner godt hva du mener om at misunnelse og jantelov kan blandes. Misunnelse og sjalusi blandes i hvert fall oftere enn folk forveksler ironi og sarkasme. Eller "med tanke på" med "i forhold til" ;)

Men det siste du skriver der om at bloggen er veldig bra, ja der er vi helt enige :P

P.S. Lot nysgjerrigheten ta overhånd og klikket på navnet ditt. Digger timeline coverbildet!! :D

Bente Heggedal

Bente Heggedal

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg, Ingvild. Det er en enkel hersketeknikk å skylde på sjalusi hvergang man kritiserer noe som majoriteten i enkelte miljøer syntes er flott.

Bente Heggedal

Bente Heggedal

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg, Ingvild. Det er en enkel hersketeknikk å skylde på sjalusi hvergang man kritiserer noe som majoriteten i enkelte miljøer syntes er flott.

Skriv en ny kommentar



Følg @pappahjerte på Instagram